lørdag 24. februar 2018

Pearl Harbor, en sterk opplevelse

På mitt besøk til Hawaii og øya Oahu var det en ting som sto øverst på lista over hva jeg ønsket å se, og det var Pearl Harbor. Det ble en sterk opplevelse. Å besøke dette stedet uten å bli berørt tror jeg er umulig. Å få se stedet med egne øyne, gå på plassene som ble angrepet, høre lydopptak fra da det skjedde, fikk pulsen til å stige og tårene til å trille. Jeg gir et bilderas og klarer ikke på noen måte å gjennskape det.

Angrepet på Pearl Harbor var et japansk angrep mot den amerikanske marinebasen Pearl Harbor, søndag den 7. desember 1941. Angrepet ble gjennomført av fly og miniubåter fra den japanske marinen, kommandert av viseadmiral Chuichi Nagumo, uten at Japan hadde erklært krig mot USA. Angrepet var rettet mot USAs Stillehavsflåte, og tilhørende fly og marineinfanteristyrker på øya. Den amerikanske opinionen så angrepet som en forrædersk handling, og fordømmelsen av Japan førte til at USA ble med i andre verdenskrig.
Du kan få med deg alt på stedet kun med å betale inngang, betaler du mer kan du følge med på rundturer med følge eller låne hodetlf som vil gi deg informasjon på turen. Noe av det som gjorde inntrykk var at langt de fleste besøkende da vi var der var japanere.

De første amerikanske skuddene som ble avfyrt i annen verdenskrig og de første tapene under angrepet mot Pearl Harbor kom da jageren USS «Ward» angrep og senket en japansk miniubåt klokken 06:37. Fem japanske miniubåter var satt inn for å angripe amerikanske skip etter at bombingen hadde startet. Ingen av ubåtene klarte å unnslippe etter angrepet, og av de ti besetningsmedlemmene overlevde bare én, Kazuo Sakamaki, som ble den første japanske krigsfangen i USA. En av miniubåtene klarte å komme inn i havnen og traff slagskipet USS «West Virginia» med en torpedo; denne miniubåten har aldri blitt funnet.

De innkommende, japanske flyene ble oppdaget av US Armys radarstasjon på Opana Point, men flyene ble forvekslet med amerikanske B-17 som var ventet fra fastlandet, og ledelsen ble derfor ikke varslet. Flere amerikanske fly ble skutt ned idet angrepsstyrken nærmet seg, et av disse sendte en usammenhengende varsling over radio. Andre tegn på at noe ekstraordinært skjedde ble fremdeles behandlet eller ventet på bekreftelse da angrepet startet.
USS Bowfin var en av ubåtene som ikke lå inne i Pearl Harbor under angrepet. Båten er nå blitt restaurert og er tilgjengelig for turer og besøk for publikum. Her får du mange historier. Å se hvordan de levde under dekk ga meg en følelse av klaustrofobi. Du blir hele tiden under besøket her oppfordret til å vise respekt for den minneplassen det er, og det var virkelig fint å se at det ble fulgt opp av besøkende.
Vi var vel enige om at det var godt vi bare var på besøk her

Her var det pusset, krommen skinte som gull
Jeg ble liten i disse omgivelsene

Angrepet på Pearl Harbor startet 07:53 og de japanske flyene angrep i to bølger, totalt nådde 353 fly Oahu. De sårbare, langsomtflyvende torpedobomberne ledet første angrepsbølge med 183 fly. De 170 flyene i den andre bølgen angrep «Bellows Field» og «Ford Island», en marinebase og en flybase for marinens flyvåpen midt i Pearl Harbor. Den eneste motstanden kom fra noen P-36 og P-40 som fløy 25 oppdrag, fra marinens antiluftskyts og en liten gruppe SBD Dauntless fra USS «Enterprise»

Angrepet varte i 90 minutter, da det sluttet var 2 403 drept, av dem 68 sivile, de fleste av dem drept av amerikanske luftverngranater som falt ned over Honolulu. 1 178 var skadet, 18 skip hadde blitt senket, blant dem 5 slagskip.
Han så nesten ut som han hadde gjort dette før


Nesten alle de amerikanske flyene som ble ødelagt og skadet (188 og 155), ble truffet på bakken. Angrep på boligbrakkene drepte piloter som var der. 55 japanske flygere ble drept under angrepet. Av de 353 flyene som deltok i angrepet gikk 29 tapt (9 i første angrepsbølge og 20 i andre). 74 japanske fly ble skadet av amerikansk beskytning, av dem var om lag 20 av flyene som returnerte til hangarskipene kondemnerbare.
Byggene som inneholdt personlige eiendeler og historier gjorde stort inntrykk. Her var det samlet historier både fra Amerikansk og Japansk side.

Nesten halvparten av de amerikanske tapene, 1 102 mann, kom fra senkingen av USS «Arizona». Skipet eksploderte da en modifisert 40 cm panserbrytende granat ble sluppet fra stor høyde, gikk gjennom to armerte dekk og traff forre ammunisjonsmagasin. «Arizona» ble senere et minnesmerke over dem som døde den dagen, mange av dem fremdeles i vraket.
For å komme ut til minnesmerket må man i båt. Det starter med en informasjonsfilm i en kinosal, og her må du ha bilett for å komme inn. Biletten er gratis og kun for å sikre deg plass da det er begrenset plass pr tur. Informasjonsfilmen var informativ og flott laget, alt presentert av militært personell. Du ble informert om at det ikke var tillatt å snakke høyt eller å oppføre seg respektløst under besøket. Fotografering var tillatt, men om du kun var der for å ta en selfie så ble du oppfordret til å gå andre steder. En millitærbåt frakter deg ut til minnesmerket, og du blir hentet av båten etter fastsatt tid.
Vraket av USS Arizona er aldri hevet og ligger under minnesmerket, flere steder helt oppe i overflaten. De døde er heller ikke hentet ut, men har fått sin grav her. Navnene på de døde står på veggen inne i det utrolig flotte byggverket. Det ligger to andre vrak som heller ikke er tatt opp like ved. Du fikk god tid til å se deg rundt, og jeg opplevde det som flott at alle var så stille og viste respekt for stedet de var på. Militært personell var på stedet om du ønsket å stille spørsmål utover det som var blitt fortalt før vi dro ut.
Disse navnene er navn på overlevende etter angrepet, men som nå er døde og blitt begravd i havet sammen med sine medsoldater i ettertid. Det var flere veteraner der som turister også når vi var der, det gjorde inntrykk!
Her ble det fortalt hvordan de ble gravlagt sammen med sine medsoldater under vraket. Dette er etter ønske fra veteranene selv og mange av dem ønsker dette.
Fra dette hullet midt i minnesmerket senkes urnene. Det gjøres under sermoni, og av militær dykker.
Turen ut hit var noe av det fineste med besøket til Pearl Harbour. Bygget er vakkert og åpningene i taket og rundt hele slipper sol og lys inn og gjør det høytidsstemt. Å besøke stedet med så mange Japanere gjorde det spesielt, men flott å se at det aldri på noen måte opplevdes som konfliktfyllt i dag. Måtte det aldri skje igjen!
Vi brukte vår siste dag på Hawaii på dette stedet. Det var så verdt å bruke en dag på. Så mye historie, og så fint ivaretatt og presentert.