søndag 24. september 2017

Jeg er blitt hodejeger!

Det er bare å innrømme det, jeg er altså blitt hodejeger. Og det er helt bokstavelig, jeg jakter faktisk på hoder. Små, vakre hoder. Hoder laget av kunstneren Christian Sunde. Jeg har faktisk skrevet om et av hodene til denne kunstneren tidligere, du kan se hvilket her. 
Men denne gangen er det ikke bare hodene, men konseptet, jeg har fallt så for. Etter og tilfeldig ha oppdaget det ved å se et nydelig bilde på Flekkefjord kommunes instagram konto, så var jeg solgt. Første hode jaktet jeg, og fant i Søgne, på torsdag denne uka. Da ble planen for dagen i dag lagt, min eneste fridag denne uka. Målet var tre hoder i dag, jeg måtte jobbe for de......
Dette var hodet jeg så bilde av, vakkert. Jeg la ikke merke til størrelsen........
Dette var toppturene vi satset på i dag. De ligger nært, toppene ligger 1 km i luftlinje fra hverandre. Litt dårlig med veibeskrivelse for oss som kjørte til Flekkefjord fra Kristiansand, men vi fant en grei vei opp........da vi kom ned. Prøver meg på en veibeskrivelse som er forståelig her: E39 til Flekkefjord, kjør forbi innkjøringen til Flekkefjord, kjør videre igjennom to tuneller og sving første til venstre, mot Loga, ta til venstre igjen og kjør gamleveien litt tilbake igjen mot Flekkefjord. Nå vil du få turstiskiltet på venstre side etter etpar hundre meter, kan parkere bilen der. (takk for hjelpa til Maja Elise Kongevold i Flekkefjord og Oppland turistforening for hjelpa på chat!!)
Vi har gått endel oppover i dag, noen plasser nesten klatret litt, glatt og sleipt enkelte steder. Vi har gått 365 høydemeter i dag og totalt 7,2 km, vått enkelte steder, men vi valgte joggesko.
En pust i bakken. Vi hadde oppholdsvær opp til første toppen som var Høgfjell 310 moh
Fantastisk utsikt over Flekkefjord og omegn, dette er fugleperspektiv.
Så begynte jakten på hodene. På denne toppen er det gitt noen hint, og jeg er glad vi begynte med denne. det er to hoder på Høgfjell og med hintene lar de seg finne.......forholdsvis greit. Jeg visste litt om størrelsen etter å ha funnet et hode i Søgne tidligere i uken. De er på størrelse med en tommelfingernegl. Dette hodet er det vanskeligste på denne toppen, men vi fant det først. Det ligger 11-12 skritt vestlig retning fra varden, bratt, på fjellkant foran en død furu. (hintet er gitt av Christian selv på hans instagram side, ellers hadde du ikke fått det :) )
Dette hodet lette vi lenger etter, vi passerte det alle fire, uten å se det. Det ligger 8-9 skritt sørvest foran varden, bak et lite rognetre. Da var begge hodene på denne toppen funnet, og vi var litt "høye" i hodene etter funnet.
Hodejakt er bare så flott kombinert med skikkelig topptur
Vi retter blikket mot neste topp som var Ravnåsen. Vi så toppen......og regnværet som nå kom mot oss. Flott syn mot vindmølleparken på andre sida av fjellet
Godt merket løype mellom de to toppene. Flott terreng, litt opp og ned. Vi hadde planer om å gå til bilen og kjøre mellom de to toppene, da vi ikke visste at de lå så nære. Vi skjønte dette da vi kom opp, og valgte derfor å følge løypa mellom de og så velge en annen vei ned enn vi kom opp. Veien jeg forklarte lenger oppe vil ta dere til veien vi kom ned. Skulle jeg gått på nytt hadde vi valgt denne veien både opp og ned.
Flott utsikt også på Ravnåsen, men begrenset i dag pga regnet. Det regnet etterhvert mye, og vi ble litt kalde når vi startet letingen. Her er det et hode, og du får ingen hint. Vi brukte lang tid her oppe, og var iferd med å gi oss.....
Det ble jubel da hodet ble funnet!!! Det er bare så fint!!! Du får ingen hint av meg heller, du må lete....
Det er ingen gevinster med å finne hodene annet enn gleden ved å finne de, spenninga ved å lete, og en fantastisk flott turopplevelse. Æ bare digger det! Vi går titoppers i flere kommuner, men dette, dette er så mye mer i mi gade.
Vi blei blaude, men vi koste oss på tur. Vi må garantert ut på headhunting snart igjen. Hodene ligger på mange fine topper, bare å sette mål for nye toppturer. Vi fikk med oss følge i dag, og de ble like tent som oss. Innrømmer at jeg er glad vi fant det siste, hadde ikke vært like fornøyd i regnværet om det ikke hadde blitt funnet, for mye konkurranse instinkt til det :)
Jeg har som mål å finne hodene i "nærområdet" i alle fall, og hvem vet, er jeg på andre steder der jeg vet det er hoder, ja da tenker jeg at jakten er igang. Det er en fantastisk flott måte å oppdage nye topper og steder. God jakt, og god tur.

Hodet jeg fant i Søgne, tipset er Søgne gamle prestegård.


fredag 22. september 2017

Gloppefossen, 300 meter fall i Setesdal

Er du som meg og liker vann, da er denne turen noe for deg. Vi tok turen til Valle og Gloppefossen på søndag. Nok en gang var det meldt sol og pent vær............men sånn ble det ikke. Men er du glad i vann så kan det vel likegodt komme ovenfra.
Jeg har kjørt forbi skiltet med Gloppefossen i mange år på vei opp Setesdalen, men denne gangen var turen her selve målet. Følger du Rv9 opp dalen, så starter turen ikke langt fra Valle sentrum. Kjør videre til du kommer til bobilcampen Sanden Såre på venstre side av veien, der starter turen på høyre side av veien. Flott og lettgått tur, som likevel kan gjøres tyngre ved å øke tempoet oppover.
Noen hadde hatt det veldig moro med skiltingen på Rv9 når vi passerte Ose. Dette skiltet medførte diskusjon og stopp med snuing for å få bekreftet at det virkelig satt en mann oppå elgen..........min kjære hadde rett :)
Været oppover fra Kristiansand var fantastisk, tidlig søndag morgen
Skiltet for turløypa er godt synlig når du kommer på Rv9, starten ligger ca 9 km nord for Valle sentrum, skiltet står på høyre side av veien (når du kommer fra Kristiansand)
Det er merket sti inn Veiåjuvet, du går på grusvei, traktorvei og god sti, det er ikke mulig å gå feil. Du krysser elva flere ganger, både ved hjelp av broer, men du må også uti vannet over elva.
Vi kom ikke helt opp under fossen denne gangen, til det var det for mye vann i elva. Det har regnet godt i lang tid, og steienene er glatte og moselagte. Vannet holdt heller ikke badetemp :)
Gloppefossen er en av de største fossene i Setesdal med sitt 280 meter lange fall
Ikke lysten på å falle her! Vi gikk opp og ned langs kanten for å prøve å finne en vei over, men ga oss
Et flott syn, og masse lyd.....og nå kom også regnet for vår del
Vann er bare så fasinerende
Turen er beregnet fra 2-4 timer alt etter hvor du leser om den. Inn går det oppover hele veien, men på ingen måte bratt. Vi holdt godt jevnt tempo inn og brukte 35 min, litt mindre tilbake.
Sola var tilbake da vi kom ned til Byglandsfjord igjen, her hadde sola vært hele dagen.......jeg gjør ikke noe av litt regn, og turen i dag var flott uansett.
Setesdalen er bare turområde nr en for meg, det finnes så mange flotte steder. Her er det bare å bestemme hvor langt du er villig til å kjøre før du vil ut å gå, og hvor lang tur du vil  ha før du skal hjem igjen. God tur.

fredag 15. september 2017

Lille Kjerag på veien rundt Donevannet

I går fikk jeg meg en tur til Kjerag.........eller lille Kjerag da. Jeg har jo denne høsten fått med meg de lokale variantene av Prekestolen og Trolltunga, og jammen har vi ikke en variant av Kjeragbolten også, dog i miniatyr, eller miniaminiatyr om man skal være ærlig, og det skal man jo.
Jeg tok turen Donevannet rundt i Søgne. Vi parkerte på p-plassen ved Romsvika, fulgte veien et stykke til Bjørkevika og fulgte så blåmerket løype. Navnet Donevann kan komme av at når isen slår sprekker, blir lyden forsterket mellom fjellene så det ”doner” ekstra kraftig.


Ikke like høyt eller bratt, men du ser likheten. Denne er ikke lett å se om du går turen motsatt vei, da får du den nemlig i ryggen.
Synes naturen er så flott nå, selv om blomstene er visne og tørre. Vi er heldige som har årstider.
Godt skiltet og mye historie på turen om du ønsker

Langs stien finner du også Paulines heller. Pauline måtte ta bolig under helleren da huset på Myran ble revet. Helleren ble tettet med stein og mose for å gjøre husværet lunere og Pauline bodde der i den lyse årstiden i perioden fra 1870 til 1880.

Pauline livberget seg ved å gå rundt i bygda og koke og bake lefser for folk. Stedet er skiltet.
Grønnt er bare skjønt. Mye regn har gjort skogen utrolig grønn......og våt.

Fra Roligheda kan du følge merket sti mot Svensheia som er et flott utsiktspunkt. På veien vil du passere den markante Skomagerknibben. Det er nærmest et sete med loddrett fjell under.

Avstikkeren fra stien og ut til Skomagerknibben er skiltet. Vær forsiktig!

Tradisjonen forteller at det en gang var en skomaker som hadde begått en forbrytelse som hadde medført dødsdom. Hvis skomakeren kunne sitte på Skomagerkniben og sy et par sko, skulle han bli benådet. En stund så det ut som han skulle greie det, men da han skulle sy det siste stinget, mistet han sylen. Skomakeren bøyde seg fram for å få fatt på den og falt i det samme utfor fjellet og slo seg i hjel.
På toppen av Svensheia er det fantastisk flott utsikt. Her ligger også Avinor sitt anlegg som er et sentralt trafikknutepunkt for interkontinentale fly som passerer Norge i stor høyde
Flott byggverk i sola på toppen. Herfra kan du ta grusveien ned, eller stien du kom opp.
Nydelig solnedgang over Donevannet da vi kom ned på veien. Siste stykket tilbake til bilen går langs Langenesveien, innrømmer at det ikke føltes særlig trygt.

I Donevannet er det flere fine badeplasser, og midt i vannet ligger Søgnes største innlandsøy, Donevannsholmen. Vår tur med parkering i Romsvika ble 6 km, vi brukte i underkant av to timer, men det er med turen ut til Skomakernibben, og i rolig tempo ellers. En flott tur. For et "nærområde" vi har!