mandag 18. april 2016

10 Toppers 2016

Nok en julegave det er på tide å "pakke opp". I år fikk vi Otra IL's 10 Toppers, kart og kontrollkort.
10 Toppers ble startet i 2010. Det har blitt en suksess med ca 500 deltakerkort som selges hvert år. Det er Otra IL ski som står bak tiltaket. Det er ti topper som skal besøkes og klippes inn ila året 2016. Hvert år er noen av toppene byttet ut. I mai 2013 valgte vi å gå alle toppene på 20 timer, slik blir det ikke i år.
(Du kan se det innlegget her: http://maja2191.blogspot.no/2013/09/10-topper-pa-drye-20-timer_4216.html)
Gave fra barnebarn, flott gave for oss som liker aktivitet!!
Men denne helga lånte vi seng på Evje, og det har vært en aktiv helg. Vi rakk en tur fredag kveld, og fikk med oss fotballturnering lørdag formiddag. Sen lørdag ettermiddag tok vi tre turer, sola var da forsvunnet og vi gikk siste turen i regnvær. Søndagen var flott fra vi gikk ut til vi var tilbake, og vi fikk tatt to av de lengre turene i ett. Så vi er godt igang med årets ti turer.

Fredag kveld gikk vi til Utsikten på Grendi i måneskinn. Turen er 3,3 km lang fra start tur/retur. På vei opp er det flere plasser satt ut benker, og stien var lett å gå. Det var mørkt allerede da vi startet, så det ble ikke mange bilder fra turen. Du kjører til Grendi og rett før Årdal Kyrkje svinger du til høyre mot Hovstad. Etter få meter kommer du til Grendehuset, et klassisk hvitt lite hus på venstre side. Rett etter huset står et lite skilt ved bekken : Bygland Helselag –folkesti og her begynner turen. Etter hvert kommer du ut på en grusvei, da tar du til venstre få meter før du igjen ser skilt med Folkesti som tar av til høyre og oppover. På toppen er du 333 m.o.h.
I måneskinn på Utsikten
Vannet i bekken på vei ned
Lørdag ettermiddag kjørte vi for å ta Kvålsnapen. Turen starter fra p-plass 2-300 meter sør for Bygland Hotel. Løypa er blåmerket helt til toppen, og er ca 3 km tur/retur. Det er bratt tereng, både sti og fjellpartier kan være glatte av barnåler og nedbør. Utsikten på vei opp er flott, og egentlig flottere mange steder på vei opp enn på selve toppen. På toppen er du 460 m.o.h. På ut.no er turen beregnet til en time en vei.
God informasjon før turstart
Flott utsikt på vei opp. Sola var borte, men naturen like fin for det.
Jeg ble invitert på middagsdate på toppen, og det smakte aldeles nydelig.
Vi kjørte mot Evje da vi kom ned fra Kvålsnapen, og ville ta den korte, men bratte, turen opp til Tjovhola på vei ned. Tjovehedderen eller Tjovhola på folkemunne, er ei hule ved Byglandsfjord. Her skal vistnok tyver og røvere hatt sitt gjemmested. En heller er et naturlig formet overheng i fjellet. Helleren er ofte formet av havets brenninger ved erosjon i fjellsidene, de finnes derfor ofte nær havet. Men en mengde hellere finnes også ellers over hele landet, helt opp til høyfjellet. Hula har blitt et populært turmål. Hulen er 15 meter bred, 12 meter høy og 25 meter dyp. Den er naturens eget skaperverk, men med litt hjelp fra mennesker. Mineralet Flusspatt er tatt ut i en periode i forbindelse med kopperverket i Åraksbø i gammel tid. Fra RV9 er det 530 meter å gå med 180 meter stigning. Den er gitt vanskelighetsgrad krevende. På toppen er du 385 m.o.h.
Malt på steinen ved parkeringsplassen 200 m sør for Neset Camping
Stien er 530 m lang med en stigning på 180 m
På toppen ved åpningen til hula. Staver er anbefalt pga bratt og sleipt underlag.
Utsikt fra en av de små holene ved inngangen
Da vi kom ned fra Tjovhola var det så smått begynt å regne. Vi valgte likevel å ta turen ned til Hornnes og opp Dåsvannsdalen for å gå til Kalshove. Denne turen begynner ca 4 km oppover Dåsnesdalen, ca 150 m før du kommer til militærlageret. Parker på venstre side av veien ved parkering/start skiltet. Du starter på den gamle skogsveien rett over veien og følger denne til du kommer til anleggsvei. Ta anleggsveien til venstre til steinuttaket, og der begynner stien til toppen. Det var bygdeborg på Kalshove i gamle dager, og du kan se rester av denne i form av steinrøyser når du nærmer deg toppen. Løypa er merket, og er ca 3 km tur/retur. Beregner du en time og 20 min har du god tid. Turen er ikke så underholdende, men utsikten på toppen var fin. Siden det regnet og var kvelden, fristet pizza og peiskos mer enn utsikt.
Det var tatt ut mye tømmer langs veien og det luktet fantastisk godt
Utsikt fra toppen av Kalshove
På toppen er du 297 m.o.h.
Årringer er igrunnen veldig flott og så utrolig forskjellig fra stokk til stokk
Søndag morgen og litt overskyet. Men bak skyene er himlen alltid blå :) Etter god frokost med svigers tok vi fatt på helgas lengste tur, Bertesknapen. Bertesknapen er Evjes høyeste fjelltopp. Vi startet fra Plassen på Flatebygd. Ta til venstre ved bedehuset på Flatebygd, mot Nordbø, og kjør til enden av veien. Sommerturen er blåmerket og 3,5 km lang en vei. Det er for det meste MYR, og nok en gang gikk vi denne turen for tidlig på året. Vi vasset i vann og råtten snø innover Skjevledalen, og det ble tungt og vått. Siste 500 meter går på grusvei, også den snølagt og ingen hadde brøytet :) På ut.no er turen beskrevet som enkel, med en varighet på 3,5 timer.
Skiltet og merket godt
Endelig er kula synlig utpå myra
Det er luftfartsverkets radarstasjon du finner på toppen, denne bla satt i full drift i 1999
Ingen spor hverken forran eller på vei tilbake
360 graders utsikt på toppen
Du er nå 652 m.o.h.
Hjemmelaget cola slush på toppen
Når du står på Bertesknapen har du utsikt 360 grader, og topp 1, 2, 3 og 4 på 10 toppers har en høydeforskjell på 4 meter og du kan se til toppene fra den ene til de andre. Vi tenkte å ta den nærmeste i samme slengen som vi var her, og satte kursen mot Gullringfjellet. Det er kun 1 km mellom disse to toppene, men med snøen og myrene virket det lenger. Vi brukte 40 minutter fra den ene toppen til den andre, tipper vi hadde brukt et kvarter på sommeren da vi lettere hadde sett hvor vi kunne gå uten å trø igjennom. Vi hadde et fall hver på denne turen, og jeg var igrunnen sikker på at radiusfracturen var et faktum. Men seig (og gammel) som jeg er, så bøyde den seg bare litt :)
Merkinga til Gullringfjellet starter 200 meter fra toppen av Bertes, og det er merket til minnestøtta over Trygve Kjetså og videre til toppen
Utsikt fra Gullringfjellet til Bertesknapen, du er nå 651 m.o.h.
I dag måtte Knerten sitte i sekken nesten hele turen, var for vått
Så lykkelig da vi var ute av myrene og han endelig kunne gå på tur
Turen hjem gikk fortere, nå kunne vi jo følge sporene og slapp å finne en vei å gå. Dessuten brydde vi oss ikke lenger om vi ble våte, vi vasset ivei. Rart at man kan bli så fornøyde av å gå på tur, men det var jeg. Flott helg, og seks av ti er unnagjort. Så får vi vente litt med de siste fire, aller helst vil jeg ha det snøfritt og gjerne under blå himmel. Takk for lånet av senger, og en deilig middag før vi dro hjem søndag kveld.
We'll be back.

søndag 10. april 2016

Grottevandring i Scott Turner breen Svalbard

Vi var veldig klare på at tur til Svalbard betyr en aktiv ferie. Vi har hatt et fantastisk opphold med aktivitet fra morgen til kveld hver dag. Vi har opplevd sol og blå himmel, kaldt men nesten vindstille, men også kald vind og snøvær, egentlig akkurat slik vi ønsket oss.
Vi bodde på Svalbard hotell, midt i sentrum, og vi har vært storfornøyde. Nydelig frokost, deilige senger og smakfullt interiør, et personale som ga all service vi kunne ønske, og en fredelig atmosfære.
Innflyginga var et syn, og jeg begynner nesten å grine så vakkert er det

Fargene er som et maleri
Utsikten fra senga var heller ikke noe å klage på
Til og med isfjell i senga :)
Hotellene på Svalbard er skofri sone, det skulle vi hatt mer av mange steder

Dagen vi dro til Scott Turner breen og isgrottebesøk, ble vi hentet på morgenen av Green dog. Turen er kun tilgjengelig med hundeslede mesteparten av året. I isgrotten er hodelykten eneste lyskilde, og den stillestående luften i grotten gir isen perfekt mulighet til å danne perfekte former og farger.
Klar til å begynne nedstigningen til grotta, litt trangt i toppen
Når du går inn i grotten går du ikke inn i noen sprekk, men i en tunnel som er formet av smeltevann om sommeren
Breen er mer enn 30 meter tykk, og isen er mer enn 1000 år gammel i bunnen

Grotta har en konstant temperatur på to minusgrader, og isen er helt tørr
Isen er formet av snø som pga høyden ikke smelter om sommeren. Snøen blir komprimert av nye lag snø vinteren etter. Slik det er nå er smeltingen større enn snøfallet, så breene minsker år for år.








Alle istappene hadde ulik tone, så her kunne du faktisk spille om du var musikalsk nok
Isen i grotta har flere lag. Det hvite laget inneholder luftbobler som kommer når snøen er under press. Luftboblene blir brukt av forskere til å gi oss kunnskap om atmosfæren i tidligere tid. Det er den komprimerte lufta som gir knekkelyder i isen når du putter den i vann. 
Det gjennomsiktige laget blir dannet av smeltevann fra snøen om sommeren, som så fryser til is igjen når det blir kaldt. Eller det kan være smeltevann som renner ned i sprekker og så fryser når det når isen. Den gjennomsiktige isen er mest fryktet av sjøfolk fordi den flyter lavere i sjøen siden den ikke inneholder luftbobler, og den er mindre synlig når den er gjennomsiktig, den blir kalt "black ice".





Noen plasser er isen helt stripete av lag med sediment. Disse lagene var en gang den horisontale overflaten på breen. Men på 30-tallet bevegde breen seg så mye at flere av disse lagene nå er nesten horisontale.
Da var vi oppe igjen, innrømmer at jeg ikke helt likte den trange delen.
Det var så mye mer jeg skulle prøvd på Svalbard, men jeg er fornøyd. 250 km på snøscooter, hundeslede med 400 meters høydeklatring, isgrottebesøk og mange fine kvelder på Svalbar med deilig mat og drikke. Mye kunnskap fra dyktige guider som kanskje likte like godt å fortelle som jeg likte å høre på. Takk for turen, beste julegave ever!! At jeg allerede nå gleder meg til neste jul er vel ikke nødvendig å si engang :)
Jeg fant julenissens postkasse :)
Adjø Svalbard