Denne helga var det meldt bare drittvær her hos oss i sør, så da satte vi kursen mot finværet og tur i høyden. Målet var Gaustatoppen. Gaustatoppen ligger ovenfor Rjukan i Tinn kommune, og delvis i Tuddal i Hjartdal kommune i Telemark. Vi kjørte fra Kristiansand og overskyet vær, kjørte Birkeland, Åmli, Treungen, Nissedal, Vrådal, Brunkeberg, Seljord, Hjartdal og Tuddal og kom frem til Gaustablikk høyfjellshotel i nydelig kveldssol.Vi bor i et helt fantastisk land!!
 |
| Han fikk virkelig en ny venn her.... |
 |
| Sola går ned over Gaustatoppen, og fra senga ser vi rett mot morgendagens turmål |
Hotellet var flott, servicen og maten helt perfekt. Som en bekjent skrev på statusen min; han bodde der en gang på 90-tallet, og hadde fått julekort og God sommer kort i fem år etterpå. Jeg tror ikke vi gjorde så mye utav oss at det vil skje med oss, men vi hadde en fantastisk kveld foran peisen med kald pils etter et skikkelig herremåltid.
 |
| Et helt fantastisk lys på morgenen |
 |
| Porten til toppen |
Tidlig opp og klare for tur, om ikke først, så i alle fall tidlig nok til å unngå køgåing. Vi hadde selvfølgelig klart å velge Gaustatoppens dag, så det var flere enn oss som ville gå i dag. Det kom noen dråper fra himmelen i kampen med sola på morgenen, men sola vant den kampen lett.
 |
| Bare siste biten igjen |
 |
| Prøvde å få litt drahjelp :) |
Turen opp er egentlig ikke noe problem, det er oppover bakke i steinrøys. Anbefaler sko med litt støtte i, vi valgte hvert vårt, jeg på joggesko med godt feste, og min beste turvenn fjellsko med litt mer støtte. Begge deler hadde sin fordel. Med tørt og fint vær er joggeskoene lettere, men med kryssing av eggen på toppen hadde jeg virkelig ønsket meg mer støtte og hardhet i skoen. Når jeg sier at turen opp ikke er noe problem, så er den likevel tung nok til at pulsen stiger og det blir varmt.
 |
| Vi møtte både Asbjørnsen og Moe på vei oppover, der de samlet eventyr og skrev dem ned. Jammen møtte vi ikke den store bukkene bruse og trollet også. |
 |
| Trappene hvor du kan se navnene på sherpaene som laget den |
Vi brukte en time og 50 minutter opp til tårnet i et passe tempo, noen korte drikkepauser innlagt.
På toppen var det mye folk, men både bekledning og oppførsel viste tydelig at de hadde valgt en mer bekvem opptur, nemlig med Gaustabanen. Du kan altså faktisk ta heisen opp, eller ned om du heller vil det.
På klarværsdager som vi hadde får du oppleve Sør-Norges råeste utsikt.Du kan faktisk se opp mot 1/6 av Norges fastlandsareal, noe som tilsvarer 60.000 km2. Til sammenlikning er Danmarks totale areal 43.000 km2.
Det ble vafler og drikke på toppen...........vi trodde i alle fall at vi var på toppen. Men under mitt dobesøk så jeg plutselig den lange eggen på andre siden av tårnet, med topp pålen i andre enden.
Det var da turen begynte! Jeg kan jo ikke gå til toppen uten virkelig å ha vært på toppen......eller kan jeg det? Det må sies at vinden på toppen var ganske kraftig og kom i kast.....
 |
| Jeg er i enden av eggen..... |
 |
| Rjukan helt i bunnen |
Eggen er ca 500 meter lang, og det er i enden av denne at du er på det høyeste punktet, nemlig 1883 moh. Jeg var så bestemt på å se fjellet der det var skrevet GAUSTATOPPEN, at jeg bare måtte ut! (De som har vært her før, vil nå forstå at jeg slettes ikke hadde trengt å gå ut eggen for å se dette, det står nemlig i det siste trinnet før tårnet, men det hadde jeg altså ikke sett!! Jeg hadde altså passert.)
For å gjøre det kort, turen ut var fæl. Det blåste, det var høyt, smalt og at det er beskrevet som krevende er ikke å overdrive. Det gikk opp og ned, og på enkelte punkt er det ikke noe utenfor deg selv annet enn stupet ned. Da jeg var midt på angret jeg og ville tilbake, men jeg satt fast nede mellom to store blokker. Jeg hadde seks flotte menn bak meg og min kjære foran meg. Jeg hørte de seks gutta prate hele tiden, og det som gikk igjen var "Hvorfor gjør vi egentlig dette?" Jeg skjønte det bare var å fortsette og tenkte at jeg kunne ikke slippe de forbi meg, for jeg trengte de til å bære meg ut om jeg skulle dø. De spurte om jeg trengte hjelp, men jeg var så bestemt på at dette skulle jeg gjøre selv, at jeg takket pent nei, kom meg opp fra steinen, og etter en liten time hadde vi kommet oss ut og tilbake igjen. Jeg skal ikke ta på meg å anbefale eller advare, men er du redd for høyder er ikke dette siste stykket noe for deg.
Jeg var så fornøyd da jeg kom tilbake fra eggen at jeg nesten var høy, men jeg tror jeg ganske sikkert kan si at den turen tar jeg ikke igjen. Og da jeg ikke fant innskriften GAUSTATOPPEN i fjellet der ute ble jeg litt skuffet, for jeg hadde jo sett den på bilder. Men som bildene viser her, jeg fant den på vei ned igjen.
Turen ned gikk greit. Jeg kjenner det i knærne i dag at jeg har gått mye nedover. Vi måtte holde endel til siden for stien grunnet kø oppover. Der er det litt mer steinete, så det er viktig med konsentrasjon og å ikke trø feil. Vi tok matpausen på vei ned, der det ikke var vind, bare nydelig sommervær.
 |
| Delte resten av nista med disse |
Jeg er så fornøyd med valget av tur denne helga, og jeg er om mulig enda mer nasjonalromantiker. Det var folk fra mange nasjoner på Gaustatoppen denne dagen, du hørte det på språket, og du så det virkelig på bekledningen. Å møte noen på vei opp kledd i hijab og flere lag lange kjoler gjør inntrykk, og jeg tror de var like fascinert av utsikten som meg.
Har du ikke tatt turen, da anbefaler jeg at du gjør det. God tur.
