mandag 23. oktober 2017

En helg på Obrestad fyr, og hodejakten fortsetter....

I høst har vi hatt to helger med kraftig nedbør og flom hos oss på Sørlandet. Den første helgen var jeg på ferie ved Rudbjerg knude fyr, og tilnærmet i ørken å regne, du kan se det innlegget her. Denne helgen var jeg på vestlandet på Obrestad fyr. Og mens regnet lagde problemer hjemme hadde vi sol og blå himmel. Vi kjente til tider nedbør, men det var bølgetoppene som ble tatt av den kraftige vinden og blåst i vår retning på land.

I 1655 ble det reist et fyr på Lindesnes-halvøya, på sydspissen av det norske fastlandet.
Det var den første av mer enn 200 fyrstasjoner som siden den gang har vært å skimte, til ulike tider – i tåke, uvær og nattens mørke – langs den langstrakte norskekysten. I senere tid har teknologien seilt fra de tradisjonelle fyrene, og de er lagt ned eller blitt automatisert. Den siste statlige fyrstasjonen ble avbemannet i 2006. Men fortsatt står de der. Ofte er de både idyllisk og dramatisk plassert, ut mot havet. Og de er blitt stadig mer populære reisemål.
Obrestad fyr ligger på Obrestad i Hå kommune i Rogaland. Fyret ble åpnet i 1873. I de 30 første årene fyret var i drift var lyskilden enkel oljebrenner med veke. I 1902 ble den skiftet ut med en petroleumsglødebrenner som gav et langt sterkere lys. I 1916 ble fyret elektrifisert, det ble da også montert tåkesignal på fyret.

Under andre verdenskrig var fyret en del av tyskernes forsvarsanlegg, og det ble bygd et utkikkstårn på bygningen, rundt området ble det også bygd bomberom. I årene 1949 og 1950 ble det bygd en ny fyrvokterbolig, samtidig ble fyret modernisert. I 1991 ble fyret automatisert og avfolket. I 1998 ble det fredet etter lov om kulturminner. Fyret ligger bare noen hundre meter fra Hå gamle prestegard.

Hvis man lurer på hvor kommandobunkeren på Obrestad er, så kan man lete lenge hvis man leter etter en tradisjonell kommandobunker. Tyskerne bygde nemlig det store hvite tårnet som komandorom. Den gang stod fyrlykta i fronten av bygningen. Det ble flyttet opp i tårnet etter krigen. Det er årsaken til at det er støpt igjen i ytterveggen på den gamle fyrbygningen. Det store hvite tårnet som tyskerne bygget til observasjon var ikke hvitt under krigen. I tillegg hadde det lave åpninger et stykke ned fra toppen av tårnet for selve observasjonsposten. Dette forklarer hvorfor Obrestad fyr fremstår å ha selve fyrlykta på “feil side” av fyrbygningen. Det vanlige er at selve fyrlykta er vendt ut mot havet, hvilket det var opprinnelig.
Vi snakker snart slutten av oktober, likevel var det blomster å finne og gresset like grønt som en sommerdag.
Totalt er det rundt 60 norske fyr som er tilgjengelige for overnatting. Kystverket eier de fleste norske fyr og samarbeider med lokale foreninger og organisasjoner for å drifte dem. De tar imot besøk, selskap, omvisninger – og overnattinger. Andre er i privat eie og drives kommersielt. Her kommer du nærme naturen, og lyset i blåtimen var fantastisk.
Det finnes mange krigsminner i området rundt fyret, Bunker 1 ligger restaurert og tett inntil husene ved fyret

Under andre verdenskrig bygde tyskerne et batteri med navn HKB 16/978 her. Batteriet ble bygget i mai 1941 og hadde fire 10 cm K17/04-kanoner, men fikk senere også tildelt en 15 cm lysgranatkanon i forbindelse med jernbanebatteriet på Nærbø. Batteriet ble bygget i og rundt fyret. To av de opprinnelige fem kanonstillingene er fortsatt synlige
Dette synet møtte oss søndag morgen, et fantastisk skue.
At det er mye stein på Jæren kom ikke som noen overraskelse, men at vi så så mange som var delt i to var litt spesielt...
Bare så vakkert.
Det ble noen fine turer langs sjøen, vinden på tross.
Også på denne turen ble det "hodejakt" etter hodene gjemt av Christian Sunde. Ikke lette å finne, men desto mer morsomt å finne de. Tips som under en stein og limt på nabostein så var det nok av alternative plasser her ;)
Det er ikke mer enn 8-10 cm stort, men så flott
Om noen finner det uten å vite hva det er, er jeg redd de vil ta det med seg. Det er også utsatt for vær og vind.....
Godt kamuflert, og får det stå i fred vil det bli kledd av mose. Jeg sier det igjen, synes konseptet med "hidden art" er fantastisk flott. Og det har i alle fall fått meg til å reise til steder jeg før ikke ante noe om......som fyret her.
Obrestad fyr er drevet fra Hå Gamle Prestegård, som ligger et steinkast unna. Her er det mye historie, kunstutstillinger og kafe. Du finne nettsiden deres her
Resepsjon og utstillingslokalene på Hå Gamle Prestegård
Mer idyll må du lete litt etter
På vei hjem til Sørlandet etter ei fantastisk helg som "fyrvoktere", nok en gang har vi sluppet unna regn og flom. Fyrferie kan anbefales, og turområdet her byr på det meste. Lavjæren på den ene siden av veien og høyjæren på andre siden. Du velger selv. Vi gjorde begge deler. Og turen i bil ble selvsagt gjort på Nordsjøveien, et stykke unna E39.

søndag 22. oktober 2017

Knudaheio, med all denne fagre utsyn

Vi har brukt helgen på Jæren, og det har blitt MYE natur. Vi har holdt oss mest i fjæra, men tok oss tid til en topptur på lørdag ettermiddag. Jæren er så fantastisk når det kommer til natur, kultur og historie, her er det noe for enhver. Knudaheio er Arne Garborg si sommerstue, og ligger ved Undheim i Time kommune, 140 moh.
I forbindelse med Garborgjubileet i 2001 ble det reist to minnesmerker ved Knudaheio: Steinansiktet «All denne fagre utsyn», av Hugo Wathne og varden «Tek kvar og ein sin vesle stein».
Garborg besøkte hjembygda flere ganger tidlig på 1890-tallet, og i 1895, mens han oppholdt seg på Jæren og skrev Haugtussa lette han etter en egnet tomt. Han fant tomta i 1897, kjøpte den i 1898, og fikk hytta ferdig i 1899. Han besøkte hytta hvert år, noen ganger i flere måneder, andre år bare få dager. Brev- eller essaysamlingen Knudaheibrev ble for det meste skrevet her, og har fått navn etter stedet.
Fra parkeringen og opp til selve hodet er det ikke langt å gå, du ser hodet godt i terrenget. Det blåste godt da vi var der, så det var bare å lene seg fremover i trappa opp.
Fra Knudaheio er det utsikt over dikterens barndomshjem Garborgheimen.
Time kommune eier nå eiendommen, som de mottok som gave fra enken Hulda Garborg i 1924. Den er nå et museum som er åpent om sommeren. Hytta er som den var da Arne Garborg bodde der. Innredning og inventar er autentisk, og utvendig er hytta som den så ut i 1909, da Garborg fikk satt den ordentlig i stand.
Arne Garborg ble kremert etter sin død, og urnen med hans levninger ble hauglagt her i 1925. Enken Hulda Garborg ble hauglagt samme sted i 1935.
Nå kan du ta med deg smarttelefonen eller nettbrettet og oppleve litteraturen til Arne Garborg på en ny måte. Ved hjelp av QR-koder kan du oppleve over 60 scener i og utenfor Knudaheio, Garborgheimen og Time kirke, halvparten film og halvparten lydspor. Kodene som er plasserte utendørs er tilgjengelige for alle året rundt. Rundreisen er ca. to mil lang.

Så ta en tur til Knudaheio. Om ikke du liker kultur, så kan du jo gå hele eller deler av løypa bare for naturen og utsiktens skyld. Du får utsikt over hele lavjæren, og en skikkelig følelse av å gå på høyfjellet. Og med vinden vi hadde i går ble opplevelsen av å være på fjellet enda større :)
 Dette var en flott "topptur" selv om det ikke er mer enn 140 moh. Når Jæren er så flat og steinete som den er, fikk du likevel følelse av å være i høyden. Og Garborg, han var flott han.